Bedre forståelse med Slutningsstigen

I hverdagen gjør vi raske slutninger basert på våre antagelser om hva som er rett eller bra for oss og andre. Disse antagelsene formes av tidligere erfaringer, oppdragelse, kultur, forventninger og mer. Jeg vil tippe at du, som meg, av og til opplever at du misforstår andre fordi du gjør forhastede antagelser.

Chris Argyris og Peter Senge forklarte dette fenomenet i sin bok «The Fifth Discipline: The Art and Practice of the Learning Organization». Her introduserte de begrepet «Ladder of inference», eller slutningsstigen på norsk. Denne modellen har jeg hatt stor nytte av i arbeid med ledere og deres team, og ikke minst i mitt eget liv.

Grunntanken i slutningsstigen er at vi i hverdagen sjelden vurderer bakgrunnen for våre antagelser.

Slutningsstigen forklarer hvordan vi oppfatter hendelser gjennom seks kronologiske steg på en tenkt stige:

1. Observere. Vi observerer en hendelse, hører noe bli sagt eller ser noe bli gjort.
2. Velge informasjon. Vi velger ut deler av det vi så eller hørte som vi retter oppmerksomheten mot.
3. Gi mening. Vi fortolker og gir denne informasjonen mening.
4. Antagelser formes. Basert på vår tolkning danner vi antagelser om hva som skjedde.
5. Konkludere. Ut fra disse antagelsene trekker vi konklusjoner basert på vår tro og våre verdier.
6. Agere. Ut ifra vår konklusjon handler vi på det vi har opplevd. NB! Å agere kan også være å la være å gjøre noe.

Som du ser, gjør vi mange vurderinger når vi opplever en situasjon, har en samtale eller presenteres for noe nytt. Din tolkning av det som foregår er avgjørende for hvordan du oppfatter en hendelse.

Derfor kan det være lurt å:

• Lytte nøye for å forstå før du deler dine tanker om en sak. De fleste av oss konkluderer altfor raskt.
• Huske at andre personer også har sin egen slutningsstige, og at de kan misforstå deg på grunn av dette. Dere kan ha samme verdigrunnlag og oppfatninger selv om kommunikasjonen ikke fungerer godt. For eksempel kan en dialog mellom en trygghetssøkende person og en mer utforskende person få uenigheten til å virke større enn den faktisk er, fordi de har forskjellige måter å uttrykke seg på.
• Analysere samtaler eller hendelser i ettertid ved å se hvordan trinnene i slutningsstigen påvirket dine tanker om situasjonen. Kunne du handlet annerledes hvis du ikke lot deg påvirke så raskt av stegene i slutningsstigen?
• Være oppmerksom på at det føles godt å ha rett, selv når det å ha rett fører til noe negativt. Når vi får bekreftet at vi har rett, aktiveres belønningssenteret i hjernen. I trinn 2, 3 og 4 i slutningsstigen (velge informasjon, gi mening, antagelser formes) blir vi lett lurt av oss selv fordi vi ubevisst søker å bekrefte våre antagelser. Prøv å legge merke til når du er i ferd med å bekrefte egne antagelser.
• Husk at du har fri vilje! Slutningsstigen får oss til å tenke på autopilot. For å bryte dette mønsteret må du aktivt ta i bruk din frie vilje til å tenke selvstendig. Styr tankene dine selv, ikke sett dem på autopilot.

Her er en god video som gir et godt eksempel hvordan slutningsstigen fungerer i dagliglivet.

​

​
Ha en fin uke!
med vennlig hilsen

Per Vestli
Team&Ledelse

​